Laila synger ut igjen

Det er helt utrolig hvor mye jeg og Laila har til felles, hvor vi begge har ei ødelagt tann og en ødelagt laptop. Vi deler også frustrasjonen over velferdsstaten. Samt at vi ikke minst deler pasjonen for fotografiet!!!

Oksbakklia Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway, January 2026. Stock-bilde | Adobe Stock

Her er noen av Bongards foredrag:

Terje Bongard - YouTube

Helt utrolig! Tenk på de krisene verden går inn i nå, så er det ingen som ønsker å vite hvorfor verden er som den er, og hvordan vi kan løse disse krisene. Absolutt alle arbeider ufortrødent videre dag og natt, for å tilintetgjøre vår sivilisasjon og utrydde menneskeheten.

Laila synger ut: Flosker og annen elendighet

Dette var et veldig bra innlegg, hvor jeg selv kun holder meg i live mentalt gjennom fotograferingen. En av mine beste tenner røyk dessuten i sommerferien, grunnet en stein eller metallbit i den aller første baguetten jeg satte tennene i i Paris. Jeg hadde gledet meg slik til de knasende sprø, franske baguettene, som jeg hadde hørt så mye om, så kløyvdes en av mine beste tenner den første dagen i Paris. Hele turen ble dessverre nokså traumatisk, dessuten er Frankrike en halv gang så dyrt som Norge, med unntak av vin. Dette hadde jeg aldri trodd!

Å ordne tanna vil koste 40.000 kr, men tannlegen mente at HELFO ville dekke omkring halvparten, da han mente dette måtte regnes som en ulykke. Heldigvis var det ingen endringer i kjevebeinet ved siste kontroll, slik at han sa jeg bare kunne beholde den midlertidige plomben, til jeg kjenner meg klar for implantat.

Allikevel ubegripelig at denne lille skruen med ei titantann på, skal koste 40.000 kr. å skru ned i kjevebeinet!

Jeg begynte å fotografere til 50-års dagen min i 2018, hvor jeg kjøpte en a7III i gave til meg selv. Denne røyk over Valdresflya sommeren 2025, det var lukkeren som gikk, som skal være en svakhet på dette kameraet. Nye a7V skal ha fått en bedre lukker, men jeg valgte allikevel å kjøpe en ny a7III under Black Week i høst, som jeg nå på nyåret har fått satt opp igjen.

I mellomtiden benyttet jeg mitt reservekamera, en Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse, og du verden hvor imponert jeg ble over dette kameraet og denne linsa, på dette halvåret! Jeg har kommet til at egentlig hadde jeg ikke trengt mer en dette enkle billige kameraet med denne primen, jeg kjøpte bare nytt a7III fordi det ble for meningsløst å ha all Sony-optikken stående på hylla.

Hengslet på min Dell XPS 13" røyk også i høst, slik at jeg ikke lenger får lukket laptoppen min, og da er den vanskelig å ta med rundt omkring. Å bytte hengsle ville koste omkring 10.000 kr, slik at dette er ikke forsvarlig med en 7-8 år gammel laptop. Dette fordi hengslet var integrert i skjermen og keybord-dekslet.

Personlig blir jeg alvorlig deprimert hvis jeg ikke kommer meg ut for å fotografere, for deretter å kose meg med å redigere i godstolen på kveldene. Jeg laster kun opp bildene hos Adobe Stock Photo, da de er av de siste som holder seg med tradisjonelt stock photo, dessuten har de veldig fine nettsider for å bygge personlige porteføljer. Disse er gratis for de som laster opp til stock photo. Det er ikke noe å tjene på dette lenger, kun 3-5000 kr per år.

Vi bor oppunder Totenåsen på Toten, etter at vi ble jaget tilbake hit fra Gjøvik i 2018. Ingen her vil ha noe med oss å gjøre, fordi vi er annerledes, selv om det egentlig bare er vi som hører til her. Derfor tenker vi nå å reetablere oss i Lom, som jeg kaller for Lillehammermalernes siste skanse. Der tenker jeg å vie meg til Thorvald Erichsens palett i høstfjellet.

Minsta har kunstnerlig talent og har begynt på kunstskole på kulturskolen på Kapp. Håpet er at hun med tiden vil male mine fotografier, slik at vi kan stille ut sammen.

Eldstejenta har heldigvis fått masse venninner, selv om vi bor på et gudsforlatt sted, hvor hun farter rundt med bussen og vi snart ikke ser noe mer til henne.

Men hun er svært glad i friluftsliv, slik at jeg håper hun blir med oss til Lom!

Mine porteføljer hos Adobe:

https://leveveg.myportfolio.com/

https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%B8yvind

***

NB! Det er kun lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard, NINA, som kan få bukt med fattigdommen og miljøkrisene! Velferdsstaten er bare tull! Kapitalismen er bare tull!

"Ingen reaksjoner på det som er den eneste demokratiske løsningen på krisene vi går inn i. Alle dere som demonstrerer mot makta, og plager vanlige folk på vei til jobb…

Det er jo litt rart da?" - Terje Bongard

Dette er kommentaren til Bongard i kommentarfeltet, og det siste jeg hørte fra ham. Han er oppgitt også.

Artikkelen er her:

https://tronderrod.no/demokrati/hva-innebaerer-representativt-inngruppedemokrati-rid-i-praksis/

Flott bilde!

2026 - året da ordene og landskapet mistet sitt innhold

Photography from the hamlet of Kronborgsætergrenda, Toten, Norway, January 2026. Stock-bilde | Adobe Stock

1984 er her nå, dette er nok å se til Grythengen, hvor alle mener at det beste er at vår rike historie forsvinner ned i det Orwellske Minnehullet. Også ordene har blitt borte for folk, slik Orwell forutså, det nytter ikke lenger å forklare noe for noen, da de ikke lenger forstår betydningen av ordene.

Det er veldig trist at hele det landskapet Alf Prøysen opererte i, er borte, hvor det ikke lenger finnes noen klangbunn for Prøysens historier og lyrikk.

Heller ikke nytter det å ha noen tro mer, da Jesus har forsvunnet fra landskapet både som verdens lys og som livets vann, grunnet all lysforurensningen og det at den magiske brønnen nedenfor kjørbrua er borte. Da kan vi ikke lenger holde søndagsskole, da vi ikke lenger kan ta med barna til den magiske brønnen, for å fortelle dem at slik som denne brønnen, slik er Jesus, en kilde av livets vann som bare sprudler opp og aldri går tørr, ikke engang under tørrsommeren 1947!

Derfor har ikke våre barn annet valg enn å fylle tomrommet etter Jesus i sine hjerter, med Vårt Falske Selv. Hvilket passer vår Orwellske stat utmerket, fordi da er vi sikret at velferdspietismen aldri vender tilbake.

Hva ville søndagsskolelærer Even Helmer tenkt om dette?

Husorglet til Nils Lindstad kommer for alltid til å bli liggende bortstuet i ei mørk kasse på kaldtlageret på Øverby. Aldri skal det lyde fra Husmannstroens katedral på Stabburstunet, traktert av hans barnebarns barnebarn og deres barneban, med vafler og nyrørt jordbærrøre fra jordbæråkeren til bestemor til.

Aldri igjen kan det brutte båndet mellom Stoughton og Fossemøllen II repareres, hvor vi aldri vil få se noen flokk at stolte Wisconsinnites under Grythengspelet på festsletta øverst i Stysjin. Hvor med dette det engang så varme forholdet mellom USA og Europa er tapt for alltid!

Heller ikke vil barnelatteren noen gang igjen lyde etter Stysjinbekken, som ikke lenger er, slik den gjorde det for barna til Nils og Eli Grythestuen på 1700-tallet.

Ei heller vil kulturbæreren i Grythengen noen gang igjen kunne stelle med grønnsakene i Stabbursjordet, slik bestefar gjorde, vannet av ila øverst i jordet. Stabbursjordet, like viktig som Haugejordet, hvor det moderne Norges viktigste person med god margin, ihht. historiker Berge Furre, fikk sin kallelse. Det var her Even Helmer gikk etter svingplogen i jubelenga si, et jubelår eller 50 år etter Hans Nielsen Hauges død, for å feire at alle Hauges kampsaker var vunnet, og det lutherske standssamfunnet en saga blott.

Hans bror Even Hermansen Holmstad måtte dø som spedbarn i Holmstadeie Vestby, fordi han ble født et år for tidlig til jubelåret.

Nå har det lutherske standssamfunnet vendt tilbake i en langt verre og mutert form, hvor det denne gangen er ribbet for både Gud og tradisjoner, med meritokratiet, eller det nye aristokratiet og statens fotsoldater, i front.

All jubel er nå borte fra jubelenga vår!

Aldri igjen kan vi få det noe gøy, fordi kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, ligger livløs tilbake ved stenelven Grýta.

Noen tror de har det gøy, men dette er bare falsk moro og et uttrykk for Vårt Falske Selv.

Kun fadografiet står tilbake, med de siste falmende minner fra den gylne tiden.

Velkommen til 2026...

Jeg får ta med denne også, fordi som vi ser har det blitt like ille i Tigerstaden, som på Toten.

Grønlandsplanen og den dype splittelsen over Atlanterhavet + Europas vindkraftsmareritt

At the cultural landscape above Bilitt, Toten, Norway, December 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Dette synes jeg virker som en god plan for å overta Grønland, hvis danskene nekter å selge. De eneste som kan stikke kjepper i hjulene for USA, er vinterkrigsnasjonen Finland!

Uansett burde selvsagt Europa ha tilbydd Grønland på et sølvfat til amerikanerne, så mye som de har ofret for oss!

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: Utakk er USAs lønn

Ja, ja, nå er det nok bare å klare oss selv som best vi kan, da vi har støtt fra oss USA, terget på oss Russland, samt sviktet Israel, som sammen med et fritt Iran blir den nye stormakts-aksen i Midtøsten.

I tillegg har vi invitert inn islamsk jihad, som nå er i ferd med å overta vår sivilisasjon.

Selv om vi vel allerede har utslettet sivilisasjonen vår, med å utslette kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, slik at vi ikke lenger kan ha det noe gøy.

PermaLivs hovedoppgave blir da i dette stormaktsspillet, å overtale amerikanerne til å droppe Gjøvik som vennskapsby for Stoughton.

Fordi Stoughton har fortjent bedre enn å holde seg med slike venner, på samme vis som amerikanerne fortjener Grønland.

Europa fortjener ingenting, og absolutt ikke Norge, slik vi har stelt oss.

Ungarn er imidlertid et unntak, slik at jeg tror neste europatur blir dit, hvor vi kun holder oss i Budapest, da landet har verdens verste jernbane.

Visit Budapest or Vienna: 19 Differences to Help You Decide

Kanskje kan også ungarns berømte kurbad kurere faryngitten min?

"Norway transformed from a successful Welfare Pietism to a monstrous Welfare State, a pure tragedy!" - PermaLiv

Alle jubileene i Grythengen er unnagjort, hvor 150-års jubileet vårt i 2025 skulle vært en skikkelig oppvarming for det gode og varme forholdet mellom USA og Europa, symbolisert gjennom båndet mellom Stoughton og Fossemøllen II, for 250-års jubileet til USA nå i 2026.

Istedenfor ligger forholdet mellom USA og Europa nå med brukket rygg, nettopp fordi man har knust ryggraden for vårt gode naboskap, den biokulturelle koblingen mellom Stoughton og Fossemøllen II over Atlanterhavet.

Uten gode, felles inngruppefølelser sementert i kulturen, innenfor hjerneevolusjonens fjerde lag, inngruppa, havner man i utgruppa, eller hjerneevolusjonens femte lag, hvor fiendskap og mistenksomhet råder.

Nettopp der er vi nå, nettopp fordi vi ikke kan feire det store Grythengspelet på festsletta øverst i Stysjin hver St. Hans, og nettopp fordi kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, ligger livløs tilbake ved stenelven Grýta.

Det er pussig å tenke på at tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson fra Overnengen nå har vært i USA i 155 år, godt over halvparten av USAs levetid. Hvor vi nå på disse 155 årene, helt har mistet kontakten med hverandre, samt forståelsen for hverandre.

Europa har også helt mistet selvrespekten, vi ligger med brukket rygg, uten noe historisk eller kulturelt fundament, og derfor uten fellesskapsfølelse eller framtidshåp.

PermaLiv har i løpet av våre sju år her i Grythengen hentet tilbake hele vår tapte historie, for dette er vi samfunnsforlatt. Tenk på dette, de eneste som forstår samfunnet, er forlatt av samfunnet!

Derfor blir 250-års jubileet for USA, det året USA og Europa mistet kontakten med hverandre for godt!

Det er nok å lese kommentarfeltet til videoen, for å forstå hvor dyp splittelsen og mistroen mellom Europa og USA nå er!

Trump om «idioter» som kjøper vindmøller: Europa ødelegger seg selv

"Rein ondskap! Hele gleden med Totenåsen har forsvunnet etter at vi fikk vindkraftverkene over Odalen. Orker ikke å gå opp på toppene lenger. Kan man ikke lenger gå tur til Tjuvåskampen i hjertet av Totenåsen, er all livskvalitet på Toten forsvunnet. Derfor forsvinner vi nå til Lom så raskt vi klarer, og vi kommer ikke tilbake før vi kan glede oss til å gå søndagsturer over Tjuvåskampen igjen!" - PermaLiv

For noen idioter europeerne er, som ødelegger landskapene sine med vindkraftverk! Hele Paris er omringet av vindkraft, dette så vi fra flyet, samt at hele strekningen Paris-Bordeaux er pepret med vindturbiner, dette så vi fra toget.

Men nå er hele norskekysten ødelagt også, ikke noen vits i å ta Hurtigruta lenger, for å oppleve hva som var verdens vakreste kystreise, nå et reint vindkraftsmareritt fra ende til annen. Hvor nå Europas største vindturbin kommer på Sløvåg kai ved inngangsporten til Sognefjorden, slik at man ikke lenger kan ta hurtigferja fra Sogndalsfjøra til Bergen. Derfor gidder ikke vi å etablere oss i Skjolden som Petter-Kvåler, med storesøster i spissen med sognebunaden sin, for å starte opp igjen den vestlige sivilisasjon fra Skjolden, eller universets sentrum, basert på de 15 transformasjonene til Christopher Alexander.

Ser derfor ikke bort fra at vi reetablerer oss i USA, vi kommer i alle fall hvis Stoughton kutter ut "vennskapsbyen" Gjøvik, på samme vis som USA bør kutte ut sitt "vennskap" med Europa gjennom NATO!

Fantastisk! Trump ser allerede ut til å ha sikret Grønland med sine fenomenale politiske instinkter! Grønland, en grønn smaragt, som fortjent til 250-års jubileet for USA🎉🎈🎊

Det beste er allikevel at nå er vi sikret at Grønland ikke pepres med vindturbiner, slik som Danmark✌

Her var en meget god analyse, som inngående oppsummerer Trumps briljante, diplomatiske triumf!

"As a Norwegian I'm so proud on behalf of the USA, and I wish I could take my family to reestablish in Stoughton, as my great-great-great-grandfather Ovren Mikkelson settled in Wisconsin together with four kids in 1871, 73 y.o. The only thing that holds me back, is that Stoughton has my former town Gjøvik, as their twin city, what a shame! We were really mistreated at Gjøvik, so we cannot go to the USA before Stoughton cancel their "friendship" with that town!!!" - PermaLiv

Er det ikke typisk, nå har jeg så lyst til å følge i tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelsons fotefar, og reetablere oss i Stoughton, så har byen av alle byer valgt Gjøvik til vennskapsby, hvor covert-høna i D regjerer😨

Dette uhyrlige kvinnemennesket har slukt hele Gjøvik i sitt Falske Selv, man kjenner virkelig at hennes ånd hviler over denne skrekkelige, fortapte byen nå.

I tillegg regjerer hennes flygende aper over Øverskreien, slik at Gjøvik har endt opp som den ultimate urbane dystopi, mens Øverskreien har endt opp som den ultimate rurale dystopi😱

Hvor kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, ligger livløs, glemt og ringeaktet tilbake, ved stenelven Grýta😭

Utakk er USAs lønn

a fence by a pasture in winter Stock-bilde | Adobe Stock

Utakk er verdens lønn, eller i alle fall USAs lønn, hvor de har ofret sine sønner, døtre og skattepenger for Europas frihet, for at vi skulle kunne bygge en velferdsstat, som skulle erstatte velferdspietismen, slik at folk kunne slutte å bry seg om hverandre, da dette er velferdsstatens ansvar.

I tillegg har Europa undergravd alle kulturelle forbindelser over Atlanterhavet, slik at Europa og USA ikke lenger har noe til felles. Dette er nok å se til kværnenga vår, hvor Augustinus Overnengen bygde Stoughton, som en av byens fremste entreprenører og store sønner, mens storebror Herman ble tilbake her i Grythengen, for å bygge Fossemøllen II.

Den biokulturelle koblingen mellom Stoughton og Fossemøllen II, var den viktigste biokulturelle koblingen over Atlanterhavet, nå brutt.

I sommer skulle vi ha feiret 150-års jubileum for kværnenga vår, med flott minnebok og det store Grythengspelet på festsletta øverst i Stysjin, større enn noengang, med en stor flokk stolte Wisconsinites, som publikum.

Vi skulle seilt opp Eriekanalen fra New York til Stoughton, som hovedattraksjon for 200-års jubileet til denne kanalen i 2025, for slik å minnes Totens store sønn, Ovren Mikkelson, samt for å markere dette unike båndet mellom USA og Europa.

Men neida, vi har ikke mottatt en eneste gratulasjon for 150-års jubileet vårt, dette skal glemmes, hvilket i klartekst betyr at vi skal glemme det unike båndet mellom USA og Norge med Europa!

Heldigvis ser det nå ut til at USA har fått nok, slik at jeg håper virkelig at USA nå tar Grønland og vender Europa ryggen, da vi absolutt ikke har fortjent bedre😡

Fordi utakk er verdens lønn, hvilket jeg har fått erfare, i likhet med USA.

Nok er nok, GO USA, og vær så snill Stoughton, glem vennskapsbyen Gjøvik, fordi et slikt vennskap er ingen tjent med!!!

Gjør dere dette, kommer jeg og jentene💖

"There is a predominant, oppressive undertone of spiritual rot and decay. The sun keeps coming up, but humanity is in deep darkness." - aalcala07

Jeg var på Gjøvik hos tannlegen i dag, ei fylling hadde sprukket, men den midlertidige plomben for tanna som knustes av en stein i min første franske baguett i Paris, er helt fin, hvor det ikke er noen endringer i kjevebeinet. Så tannlegen sa jeg bare kunne vente med tannimplantat, til jeg kjenner meg klar for dette.

Men føy for en stemning det er der borte nå, byen er totalødelagt, hvor alle skjønne mennesker er jaget ut av byen.

Dette kan vi først og fremst takke covert-høna i D for, byen gikk helt til grunne etter at hun fordrev oss i 2018. En meteor kunne ikke ha gjort det bedre!

Allikevel er hovedårsaken til forfallet i verden det at det ikke lenger stiger opp den velduftende røkelsen av Grytheng-retter, til himmelens engler.

Fordi det var her den vestlige sivilisasjon nådde høyden, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien.

"Maybe this is why Jacob Gløersen has become popular again, after he was almost completely forgotten, as he kept to his naturalistic style painting the mundane landscapes of Eastern Norway. Now this stubbornness during a time of change, might be seen as a rebellion? - PermaLiv

Selv har jeg aldri likt Picasso, hvor jeg liker ham enda mindre etter at jeg fikk vite at han rakket ned på kunsten til Pierre Bonnard, som ble et stort forbilde for Thorvald Erichsen, hvilket vil si at Picasso indirekte rakket ned på Lillehammermalerne, og med dette også på meg og jentene, da vi tenker å slå oss til i Lillehammermalernes siste skanse, Lom.

Men kanskje drar vi til Stoughton, hvis byen kutter ut "vennskapsbyen" Gjøvik?

Imidlertid elsker jeg Henri Matisse, inklusive Fauvismen.

Uansett er det Thorvald Erichsens palett, som blir vår palett på høstfjellet i Lom😍

Norge - Europas batteri

Julestjerna i kammerset i Grythengen skutt med min lille Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse.

A paper Christmas star in the window. Stock-bilde | Adobe Stock

Norge har blitt hva Bjørn Andreas Bull-Hansen så korrekt kaller for "a f*****g battery for Europe!".

Dette kan vi selvsagt ikke akseptere, hvor planen vår nå er å forskanse oss i Lom, eller Lillehammermalernes siste skanse, hvor vi lever maksimalt minimalistisk, og helt vier oss til fadografiet, kunsten og friluftslivet, vernet av nasjonalparker på alle kanter. Om det blir mulig å komme seg opp på kommunens fem av Norges sju høyeste fjell, inklusive de to høyeste, uten å få et vindkraftverk i fleisen, får framtida vise?

Å ofre norsk natur for verdens klima, er helt hinsides, når man ser på energibruken i Kina:

Ekstreme tall: Tidenes strømforbruk | Finansavisen

Kina brukte mer strøm enn EU, Russland, India og Japan tilsammen i 2025. Slik at i denne sammenheng blir det å ofre mystiske Finnskogen for vindkrafts-baronene, som et musepiss i havet.

Å komme seg ut av EØS er naturligvis et nødvendig første skritt, men vi må også komme oss ut av de kapitalistiske markedene, hvilket kun er mulig med demokratimodellen til humanøkolog Terje Bongard:

Hva innebærer Representativt Inngruppedemokrati (RID) i praksis? - TrønderRød

Med denne modellen ville vi også kommet oss ut av det lutherske standssamfunnet en gang for alle, for slik å fullbyrde Sara Oust og Hans Nielsen Hauges visjoner for vårt fedreland, basert på Martin Luther versjon 1.0, eller bøndenes Luther.

Kommentaren nedenfor er av Siri Hermo, hvor hun meget godt forklarer oss sammenhengene, hvor denne kan leses her:

https://www.facebook.com/groups/449093602793224/posts/1554266278942612/?comment_id=1555635488805691

***

Å se sammenhengene er essensielt, om endring er målet.

Norsk energipolitikk, et tannhjul i EUs maskineri.

Energipolitikken som føres i Norge er tett knyttet til Norges klimaforpliktelser under Parisavtalen, og samarbeidet med EU, der EØS avtalen fungerer som det juridiske rammeverket for norsk energihandel og klimasamarbeidet.

Vindindustri er en sentral del av EUs grønne skifte ("European Green Deal"), der Norge altså er tett knyttet til dette gjennom EØS avtalen.

I 2019 inngikk Norge en egen klimaavtale med EU. Under denne forplikter Norge seg til å redusere utslipp med minst 55 % innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Siden elektrifisering av industri og transport er hovedverktøyet for å nå dette "grønne" målet, er utbygging av ny kraftproduksjon (som vindkraft) i praksis "nødvendig" for å oppfylle disse rettslig bindende målene.

Norge og EU etablerte i 2023 en «Grønn allianse» som ble videreført gjennom 2025. Denne avtalen forsterker samarbeidet om blant annet havvind og råmaterialer til vindturbiner.

Vi er ikke forpliktet til vindindustri spesifikt, men vi er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å øke andelen fornybar energi og kutte utslipp, på flere områder.

I praksis ansees vindkraft som det mest skalerbare verktøyet for å nå disse felles europeiske målene.

I den sammenheng har jeg spesielt lyst å trekke frem begrepet "overstyrende allmenninteresse" (Overriding Public Interest)

Det er et juridisk verktøy i EU-retten, som nå forsterkes kraftig gjennom REPowerEU-planen og det reviderte fornybardirektivet (RED III), som kommer som en del av det som ofte blir kalt Energipakke 4.

Med REPowerEU innføres en rettslig antakelse om at planlegging, oppføring og drift av fornybaranlegg, anses som en "overstyrende allmenninteresse" som ivaretar folkehelse og sikkerhet.

Ved å definere fornybar energi som et spørsmål om folkehelse og sikkerhet, har EU løftet fornybar energi til et nivå der det i praksis utgjør en av de sterkeste juridiske prioriteringene i det europeiske systemet for å sikre rask omstilling og energisikkerhet, for EU.

Prinsippet om "overstyrende allmenninteresse" vil flytte makten fra det lokale skjønnet, til et standardisert, overnasjonalt regelverk, der EUs klima- og energimål defineres som juridisk viktigere enn nesten alle andre lokale hensyn.

Tygg litt på den, spesielt om du er glad i norsk natur og tror lokaldemokratiet har noe det skulle sagt.

KJERNEKRAFT:

Når folk foreslår kjernekraft som løsning på et kraftunderskudd vi pr. i dag ikke har, så kan jeg informere om at elektrisitet regnes som en vare i EØS-retten.

Det betyr at strøm produsert fra kjernekraftverk må kunne omsettes fritt på lik linje med vannkraft og vindkraft.

Dersom planlagte kraftverk i kommunene kobles til det nasjonale distribusjonsnettet, blir strømmen en del av det felles europeiske kraftmarkedet.

EØS-regelverket krever nemlig at ulike energikilder behandles likt i markedet.

Norge kan ikke innføre særskilte eksportbegrensninger som kun gjelder kjernekraft.

Via EØS-avtalen er Norge forpliktet til å opprettholde utvekslingskapasitet med naboland. Og den forpliktelsen går foran Norges behov.

Selv om kjernekraft nå er inkludert i EUs taksonomi(klassifisert som bærekraftig under visse vilkår), endrer ikke dette markedsreglene.

Dersom Norge bygger kjernekraft vil denne kraften juridisk og teknisk bli en integrert del av det felles nordiske og europeiske kraftmarkedet.

Ettersom kjernekraft er en stabil grunnlast, vil den i praksis kunne øke eksportkapasiteten i perioder det blåser lite, ettersom vi da har mer overskuddskraft å sende ut.

Kjernekraft vil slik sikre at Norge forblir et forsyningsland for EU.

Pga. Kjernekraftverk vil også vannkraften i enda større grad spares og brukes som en høyprisressurs, som selges når etterspørselen og prisene i Europa er på sitt høyeste.

Dette støtter EUs mål om et fleksibelt og grønt kraftmarked, der Norge vil fungerer som et batteri og en stabiliserende faktor.

Vannkraften vår vil kun bli brukt strategisk for å maksimere gjevinsten i et høyprismarked, fremfor å sikre billig strøm nasjonalt.

Kjernekraft i Norge vil i praksis fungere som en permanent forlengelse av EUs kraftsystem.

Det vil sikre at Norge forblir en nettoeksportør av energi. Norge vil bidra direkte til at EU når sine klimamål for 2050, samtidig som det juridiske rammeverket i EØS avtalen sørger for at denne kraften forblir tilgjengelig for det europeiske markedet.

HAVVIND:

Når det gjelder havvind så er det en økende erkjennelse, hos de som ønsker den "grønne" omstillingen velkommen, at havvind er nødvendig for å dekke kraftbehovet til elektrifisering av sokkelen og ny "grønn" industri.

Det er ikke mange som fokuserer på at dette er svært dyrt og vil kreve store subsidier.

Mens selve tildelingen av områder skjer etter den norske Havenergiloven, må alle kommersielle aspekter ved eksport, markedstilgang og konkurranse følge EØS avtalen.

På samme måte som ved kjernekraft, vil havvindkraften påvirke prisene i hele det integrerte markedet. (Nord Pool)

Utbygging av ny kraftteknologi som kjernekraft og havvind gir altså ikke Norge nasjonal kontroll over energiområdet vårt.

Så lenge EØS avtalens markedskrav ligger fast, er kraften en del av et felles europeisk "gode" som skal flyte dit betalingsviljen er størst.

FRI ETABLERINGSRETT:

EØS avtalens prinsipp om fri etableringsrett gir kraftkrevende selskaper, rett til å etablere virksomhet i Norge, på lik linje med norske selskaper.

Mens EØS avtalen gir den juridiske adgangen, er det primært tilgangen på fornybar kraft(vann), et stabilt kraftsystem og kjølig klima som har gjort Norge attraktivt for spesielt datasentre og batterifabrikker.

Disse batteri og data-anleggene er altså et direkte svar på EUs klimapolitikk, som Norge er en del av gjennom EØS "samarbeidet"

PARISAVTALEN:

Energimarkedspakke 4- som vil bli ført inn i EØS avtalen -, er et middel som brukes for å nå målene i Parisavtalen.

Parisavtalen kan sies opp. Det finnes ingen sanksjonsmekanismer hvis vi ikke når målene våre, ei eller om vi trekker oss fra avtalen, ut over politisk press.

EØS avtalen derimot, er vi juridisk bundet til å følge. Intill den sies opp.

Hvis Norge ikke leverer de utslippskuttene, eller den energiproduksjonen vi har forpliktet oss til i avtalene med EU/EØS, risikerer staten sanksjoner eller traktatbruddsprosedyrer fra ESA (EFTA Surveillance Authority).

Vår energipolitikk styres altså av EUs "grønne" omstilling, der EUs mål om å være det første klimanøytrale kontigentet innen 2050, er førende.

Norsk energipolitikk fungerer i praksis som et tannhjul i EUs store maskineri for å nå målene i The European Green Deal.

EØS avtalen gir det juridiske rammeverket(fri etableringsrett), mens EUs klimapolitikk skaper og styrer markedsetterspørselen.

Selve valget om å legge industrien til Norge skyldes Norges naturressurser, kjølig klima og vårt kraftoverskudd.

Ved å gå ut av EØS avtalen kan Norge sette egne priser, styre eksporten, prioritere norsk industri samt verne norsk natur, uten å være forpliktet til å følge EUs regler.

Sånn på tampen:

Norge har ikke kraftunderskudd.

Netto har Norge sendt 25.35 TWh strøm ut av landet i 2025.

En nettoeksport på over 25 TWh er historisk sett svært høyt.Tallene bekrefter at de store utenlandskablene har blitt tungt utnyttet i retning Europa, der etterspørselen og prisene i lange tider har ligget høyere enn i det norske markedet.

Så kraftunderskudd har vi ikke pr nå, men det kommer om EØS avtalen får bestå...

Siri Hermo

Skogsskoddestillevannmaleren Ludvig Skramstad

Dette er et av mine bedre fotografier av Totenåsens stille vann i skodde, hvor jeg tror Ludvig Skramstad ville satt pris på dette motivet.

Skurvetjern Lake of the Totenaasen Hills in fall. Stock-bilde | Adobe Stock

Øyvind – fotografier, bilder og ressurser | Adobe Stock

Øyvind Holmstad - Norway I

Grunnet dårlig vær har jeg nå så vidt fått begynt å lese om Lillehammermalerne, mens jeg venter på kulturskolen, da været ikke innbyr til spaserturer, dessuten får man nok trim med all snømåkingen. Lillehammermalerne ser jeg de skriver med stor L selv uten bindestrek, så da får vel jeg gjøre dette også.

Jeg begynte med å lese om den berømte Vågåsommeren i 1894, hvor et titalls av våre beste malere fra den gylne tiden var samlet i Vågå denne sommeren. Her var også Thorvald Erichsen, som tok til seg Pierre Bonnards skimrende fargepalett seinere i livet, men denne sommeren var han preget av mørke, duse fargenyanser.

Sammenkomsten ble arrangert av Vågå-maleren Kristen Holbø, selv om han egentlig bare inviterte med seg Halfdan Egedius, som var den eneste som bodde sammen med Kristen på gården hans. De andre kom til mer eller mindre på eget initiativ, og tok losji andre steder i bygda.

Vågå-sommaren 1894 – Ullinsvin

Så vi får ta en titt innom Ullinsvin til sommeren, selv om Vågå har gått i dass, i motsetning til Lom.

Derfor blir det Lom som blir Lillehammermalernes siste skanse, hvor vi tenker å forskanse oss, og ikke Vågå, selv om Lillehammermalerne har sitt utspring fra Vågå og Vågå-sommeren 1894. Slik går det dessverre når man velger å bli et arkitektonisk høl!

I artikkelen ble også Ludvig Skramstad nevnt, selv om han ikke var en del av Lillehammermalerne, men vokste opp på Hamar. Skramstad hadde jeg ikke hørt om, men det burde jeg ha gjort, da han elsket å male stille skogsvann i skodde!

Ludvig Skramstad – maler – Store norske leksikon

Er det noe jeg elsker, er det stille skogsvann i skodde, hvor, da jeg slo opp i porteføljen, dessverre ble smertelig klar over at jeg har altfor lite av denne typen motiv!!!

Hadde vi kunnet sette opp ei mikrohytte på Oksbakken, ville dette ikke vært så katastrofalt, men med den nye renovasjonsavgiften, må vi satse på glamping. Og da blir det ikke like lett å ta turen fra Lom på høsten, for å ta et par uker på Totenåsen, for å fotografere de mange skogsvann i høstskodda😰

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: Fra hytteliv til glamping på Totenåsen

Det er også forferdelig å tenke på at Finnskogen, som har aller flest av disse mystiske skogsvannene, nå skal teppebombes med vindturbiner😱

NINA-forskere: Naturen – en glemt ressurs i Støres plan for Norge

Ja, hvor ble det av naturen? Vi har en del fine skogsreservat på Totenåsen, men straks man går opp på toppene, blir man vettskremt av vindkraftverkene over Odalen. Helt fortvilet er det at Tjuvåskampen i hjertet av Totenåsen, nå har gått tapt som turmål, grunnet tanngarden over Songkjølen😭

Til sommeren kommer jeg til å prioritere de søndre deler av Totenåsen, hvor jeg har vært minst. Her bør jeg nok også forsøke å tilbringe natta ved noen av disse stille skogstjernene, hvor jeg forsøker å komme meg opp grytidlig, for å fotografere disse stille vannene i morgendisen.

Til ære for Ludvig Skramstad!

Ah, det glemte jeg nesten, jeg fikk inn 10 fotografier fra Oksbakklia i dag:

Oksbakklia – royaltyfrie arkivbilder, illustrasjoner, vektorfiler og videoer

Så det gjorde tross alt godt, for plutselig en dag er Oksbakklia borte også, på samme vis som naturskogen på Tjuvåsen. Gjett om jeg gruer meg til å se skogsmaskinene i sjelehelbreden Oksbakklia, dette blir økosorg det!

Vurderinger fra Grythenholmsvarden (Grjótholmrveti)

View of Grythenholmsvarden at the northern tip of the Østhøgda Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Øyvind Holmstad - Norway I

Da fikk jeg omsider tatt meg en tur opp på Grythenholmsvarden igjen, dette var mandag 3. november 2025. Jeg gikk opp fra Hongsætra til Holokampen, hvor jeg skreiv på jentene i flaxloddkassa, samt nøt den herlige, vindturbinfrie utsikta, både vestover, østover og nordover, hvor man heldigvis ikke ser sørover. Ned igjen gikk jeg om Gryttenholm, men mellom Grythenholmsvarden og Gryttenholm er det bare kratt, slik at der går jeg ikke igjen.

Holobekken fant jeg at gikk i et dypt og imponerende juv rett vest for Grythenholmsvarden, så dette var et lite funn.

Tidligere har jeg hevdet at Grythenholmsvarden ikke har form av en varde, men dette har den faktisk, sett nede fra Skreia ungdomsskole. Slik at det er en mulighet for at Grythenholmsvarden har fått navnet sitt fra formen, og ikke fordi det har vært en ildvarde der.

Grythenholmsvarden og Trostadvarden ligger nokså nært hverandre, jeg gikk opp til Trostadvarden forrige onsdag, 29. oktober 2025. Men det er ikke blikkontakt mellom Grythenholmsvarden og Trostadvarden, da Nyhusknappen ligger imellom.

Imidlertid ser man fra begge vardene ned på Hovinsholmen, hvor det også var en ildvarde, samt at jeg tror man også ser til ildvarden på Valbakken fra begge vardene, selv om det var for mye tåke da jeg var på Trostadvarden, til at jeg kan si dette med sikkerhet.

Utsynet fra Grythenholmsvarden var bedre enn jeg husket, hvor man har utsikt ned i Stangelandet og hele Mjøslandet nordover, samt at man også ser rett ned i Einafjorden. I tillegg er det utsikt sør-vestover mot Skrukkelia, Lygna, Hadeland og Jevnaker, i siktelinja mellom Fostadvollkampen og Tjuvåsen. Slik at kanskje har ildvarden på Grythenholmsvarden også hatt kontakt med ildvarder mellom Skrukkelia og Jevnaker?

Utover dette kan Grythenholmsvarden ha hatt hovedansvaret for varslinger av invasjoner gjennom Torsæterskaret eller Skreiskaret, som da kom inn sørfra gjennom Hurdal.

Det var fint å se ned på utstikkeren Gryttenholm oppe fra Grythenholmsvarden, hvor jeg tror det kan ha vært en vaktgård med vardeild der nede også, hvor disse hadde ansvaret for oppsynet av Torsæterskaret.

Slik at jeg støtter fremdeles de på Gryttenholm (fra Grjótholmr), da de mener at navnet er fra gammelnorsk og betyr Stensletten, og ikke er en holme under Grythe, slik Oluf Rygh hevder. Oluf har jeg dessverre tidligere kalt for Otto.

Røysli tror jeg kan ha fått navnet sitt fra røyser av bryggesteiner ned mot Røyslibekken, da gården ble reetablert etter Svartedauden på 1700-tallet.

Slik at min teori er fremdeles at Holmstad og Grythe er avleggere av Gryttenholm, hvor Holmstadjordet ble dyrket opp for å skaffe korn til øl, da her er næringsrik og godt drenert jord, og hvor kornet ble kværnet i Grythengen.

Og hvor man da brygget øl oppe på Gryttenholm, både som forråd og til kultsamlinger ved bygdeborgen Borgen. Dette var nok da først og fremst for ofringer til Odin, som skal ha vært svært glad i øl, hvor man ofret hele tønner med øl til Odin.

Så slik tror jeg det var, og vi ser da også at det var urolige tider i Norge under vikingtida, hvor nok ildvardene spilte en viktig rolle i forsvaret av alle høvdingssetene rundt omkring.

Dessverre finnes fremdeles kun indikasjoner for alle disse spekulasjonene, og ingen håndfaste bevis, og da Grythenholmsvarden faktisk har form av en varde sett nede fra Skreia, kan dette være hele forklaringen.

Vi brukte uansett å ri opp til Grythenholmsvarden i min barndom, og dette har jeg i alle fall fotografiske bevis på, samt at gamlefar kan bevitne dette. Vi hadde mange flotte turer opp dit, og utsikta var like upåklagelig hver gang.

Oppdatering!

Siden sist har jeg kommet til at når det var kultsamlinger på Bygdeborgen Borgen, da tente man bare bål ute på Grjótholmr-sletta, der hvor vi de seinere årene har tent ildvarde for Motvind Innlandet. Ildvarden oppe på selve Grjótholmrveti ble nok bare tent når det var fare på ferde, ved invasjoner eller omreisende slavehandlere, som skulle fange slaver.

Luren ble helt sikkert også kun benyttet på Grjótholmr, hvor jeg vil tro man hadde forskjellig melodi for om det var kultsamling, eller om det var fare på ferde. Kanskje skilte de også mellom krig og slavehandel?

Her kom jeg over en god video om prosjektet med kartlegging av ildvardene, hvor vi får vite at disse også ble benyttet for å kalle sammen folk til kultsamlinger og andre sammenkomster.

Slik at ildvarden på Grythenholmsvarden kan derfor også ha blitt tent når de på Grjótholmr hadde tilstrekkelig med øl, til at man kunne foreta ofringer til Odin oppe på bygdeborgen Borgen. Det måtte nok da til ganske mye øl, for ikke å risikere at Odin bare ble fornærmet.

Videre får vi vite at man også blåste i en lur i tillegg til ildvarden, slik at dette var nok lurt når mjøsskodda lå tykt over Toten-bygdene. Luren ble da helt sikkert blåst oppe fra Grjótholmr, hvor nok ekkoet fra Skreiskaret ga ekstra gjenklang.

Under vikingtida kalte man vardene for veter, slik at var det en ildvarde her da, ville denne hett Grjótholmrveti.

Full article: Guardians of the Fjords: Fire Beacons and Local Mobilisation in Central Norway During the Viking Age and Middle Ages

Finn ditt lokale signalbål: Slik var vikingenes forsvarssystem

Dugnad

Ingen bryggesteiner i Grythengen, men kanskje i Røysli? + Grythenholmsvarden som en sannsynlig del av varslingssystemet i vikingtida!

Utsikta østover fra Holokampen.

View eastward from the Holokampen Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway, in November 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Det var vidunderlig å komme ned på den åpne Grjótholmr-sletta, beitet av islandshester, etter å ha kjempet meg gjennom uendelige mengder krattskog.

Det var da ute på kanten her at man blåste i luren, når det var kultsamlinger og ofring av øl til Odin ved Bygdeborgen Borgen, eller når det var invaderende hærer eller omvandrende slavehandlere på ferde.

Cultural landscape by Gryttenholm, Toten, Norway, in November. Stock-bilde | Adobe Stock

Artig å få vite litt om filosofien til Odin, som var så glad i øl. Kanskje øl ikke var en festdrikk under vikingtida, men en filosofidrikk?

Relatert

En «romersk» hær fra Norge på tusen mann kan ha kjempet i Danmark for 1.800 år siden (En svært interessant artikkel, hvor det lanseres en ny teori om at bygdeborgene kan ha vært bygget som vern mot slavehandelen.)