My Blog List

Wednesday, July 1, 2015

Balke middelalder-kirke

Balke kirke er den minste av middelalderkirkene rundt Mjøsa, men utvilsomt den som ligger vakrest til. Er du på Toten er kirken kanskje den største severdigheten, når man kombinerer det storslagne skuet fra Balke med denne sjarmerende lille kirka full av historie. I fellesferien er den åpen turistkirke.

Monday, June 29, 2015

Piknikk

Piknikk ved husmannsplass etter den gamle Skrukkelivegen i Hurdal

Sunday, June 28, 2015

Hurdal økolandsby tar form

I forbindelse med Bærekraftfestivalen i Hurdal 2015 var det åpen økolandsby med åpne hus. Jeg benyttet anledningen til et kort besøk, med kameraet over skulderen. Nedenfor følger et lite førsteinntrykk fra den nye delen av økolandsbyen.

Her er det, det nye Shelter-huset fra Aktivhus. Så mye til felles med den store klassikeren "Shelter" av Lloyd Kahn har det dog ikke, da de opprinnelige Shelter-husa var selvbyggerhus tvers igjennom. Her snakker vi om typehus, og typehus er et system som ligger under hva Christopher Alexander kaller for system-B.

Huset er svakt tradisjonalistisk, men vitner først og fremst om at designerne er livredde for å få merkelappen "tradisjonell", selv om det nok er dette de ønsker å være innerst inne.

Hva jeg savner mest er store takutstikk, som her er helt fraværende. Ja, jeg er klar over at dette ville gi fargesjatteringer i det ubehandlede granpanelet pga. forskjellig værpåkjenning, man ville altså fått en "broad boundary"-effekt under takutstikket. Men dette er helt naturlig!

"The Deep Truth of a Sheltering Roof"

Videre savner jeg hjørnekasser eller markerte hjørner. Flater eller elementer uten begynnelse og ende stresser hjernens sensoriske systemer, samt at i naturen har alle overganger en tydelig forbindende struktur, beskrevet av Salingaros. Usynlige hjørner er en konsekvens av modernismens avvisning av tradisjonen, hvilket betyr å avvise naturen.

Vindusomramming mangler. Muligens skyldes dette at man ønsker å benytte utvendig myggnetting som man setter inn i vindushullene som ei ramme utenfra? Myggen er jo som kjent et problem i Hurdal. Allikevel, "hullvinduer" er et uttrykk for maskinarkitektur og i konflikt med det alexandrinske mønster 225 og "broad boundaries", som nevnt ovenfor. Vindusomrammingene kunne gjerne vært malt i forfriskende farger. Den gang maling var dyrt malte man kun detaljene.

At vinduene vender innover er en fordel ifht. regn, særlig når takutstikkene er så små. Allikevel får jeg en følelse av at man ikke helt imøtekommer det 236'tte mønster om "WINDOWS WHICH OPEN WIDE".

Vinduene kunne gjerne vært rektangulære for å understreke den oppadrettede strukturen til huset. Smårutede vinduer ville gitt et bedre fraktalt uttrykk. Særlig på større vindusflater er dette viktig, da anti-fraktale flater trigger fluktmekanismene i sanseapparatet vårt.

Selv ville jeg savnet en liten balkong i andre etasje, særlig for å komme litt opp fra myggen. Men her står kanskje valget mellom denne eller et lite drivhus inntil veggen i første etasje?

Det skal være minimum 20-30 cm mellom bakkenivå og trekledning, selv om det er benyttet impregnert virke.

Fra baksiden er huset langt vakrere. Man slipper å se de sterile solfangerne, og har istedenfor et stort vakkert tretak med en "kompresjons-effekt", et biofilt kjennetegn som repeteres i naturen. Pipa fungerer også som et styrkende senter, selv om det mangler mye på å oppnå skjønnheten til de gamle teglsteinspipene, med sin røde glød lik ilden.

I det hele tatt burde husene hatt skikkelig gammeldagse teglsteinspiper. Hva tenker de å gjøre i år 2050, når den industrielle sivilisasjon er en saga blott og det har rustet hull på pipa? Da er eneste alternativ lokal teglstein produsert fra leire ved Vormas bredder. En annen bakdel er at man kan kun ha et ildsted tilkoblet per pipe, pga friskluftsinntaket i pipa.

Innvendig var Shelter-huset en åpenbaring av hygge!

Jeg vil presisere, det var det lille Shelter-huset som var hyggeligst. I det lengre Shelter-huset føltes det litt for langt, men dette inntrykket vil trolig dempes noe med møblering. Dette hadde også store vindusflater uten småruter, noe som stresset sanseapparatet.

Men i det lille Shelter-huset var det simpelthen KOSELIG med stor K etc. Intimt er ordet! Vinduene var så små at fraværet av småruter ikke spilte så stor rolle, samt at de dype veggene gav dype vindusposter hvor man kunne plassere masser av fraktaliserende planter med mer. Helt i samsvar med "FILTERED LIGHT" og "DEEP REVEALS".

De myke veggene i kvitkalket, "pustende" gran hvor man eksponeres for treets mikrostruktur, er herlige!

Selv om takutstikkene mangler utvendig, har man innvendig til fulle utnyttet de mulighetene "det vernende taket" gir. Her bor man virkelig i taket, med hemser etc., pluss at den store takhøyden i de små rommene i andre etasje gir en sterk himmelvendt effekt.

Nede har man "LIGHT ON TWO SIDES OF EVERY ROOM", og i loftsstua kompenseres med et takvindu.

Kjøkkenkroken var lys og trivelig, men dessverre utstyrt med støyende kjøkkenventilatorer. Viftestøyen utendørs var hørbar, og det burde også her vært benyttet naturlig ventilasjon. Kjøleskapet virket godt innebygd, slik at kompressorstøy dempes. Kjøleskapdur kan være utrolig irriterende når man først blir var den. Legg merke til vinduet over kjøkkenbenken, i samsvar med mønster 199.

Det er også fint at vinduet ligger litt over oppvaskbenken, slik at man unngår vannsprut på vinduet, og det ikke blir så fristende å plassere alt mulig slags rot i vindusåpningen.

Husene er bygd opp av rektangler, hvilket er en stor velsignelse, først og fremst fordi dette gir så gode muligheter til å bygge opp "positive space" rundt dem og mellom dem, og allerede var mange i god gang med dette. Det er et faktum at så godt som alle verdens vakre bygninger er rektangler i grunnplan og komposisjoner av rektangler.

Husene skal være gruppert rundt tun. Hvor vellykket dette blir er for tidlig å få noe godt inntrykk av. Om de har benyttet seg av det 37'ende alexandrinske mønster, "HOUSE CLUSTER", slik man gjorde det i verdens første økolandsby, Crystal Waters Ecovillage i Australia, vites ikke.

Dette mønsteret er også utgangspunktet for Ross Chapins prisbelønte bok "Pocket Neighborhoods", en idé som støttes av vår fremste atferdsbiolog Terje Bongard. Får jeg gjort om Østre Toten kommunes håpløse vedtak om å krone Skreia med et suburbant helvete, for å erstatte dette med en økolandsby, vil jeg vektlegge å bygge opp denne som klynger av lommenabolag.

Husene virker ikke som å være plassert med hensyn til lysforurensning. På min lille befaring i landsbyen var jeg på nippet til å kjøpe et hus der, men da jeg fikk vite at det skulle bygges et hus rett imot med vindusflater i utsiktsretningen mot Hurdalssjøen, trakk jeg meg.

Å bli utsatt for blendende lys, f.eks. sterke vinduslamper, er svært ødeleggende. Derfor håper jeg det vil vektlegges et strengt lysregime, hvor alle sjenerende lyskilder dekkes til med en blendingsskjerm. Her finnes mange gode alternativ, som denne vinduslampa.

"MØRKETS ØY"

Utsikta oppe fra første byggetrinn av den nye delen av økolandsbyen er storslått, med utsyn til Hurdalssjøen, kirka og de dype skoger. Den store mobilmasta på toppen av Buråsen bak landsbyen synes heldigvis ikke, skjult bak tykk granskog. Buråstoppen bør erklæres som landsbyens "hellige fjell", i god Setrengsk ånd, hvilket vil si at denne masta må flyttes.

Bildet er fra vandringsleden ned mot den opprinnelige økolandsbyen, hvor fellesområdet for hele landsbyen ligger.

Å se privatbiler parkert ved siden av boligene oppe i landsbyen var trist, men forhåpentligvis vil disse metallmonstrene utestenges fra idyllen når alt er ferdig.

Konklusjonen er at dette kan bli et meget godt sted å leve med et strengt lysregime, en utestengelse av bilen, og frihet for landsbybeboerne til å personliggjøre husene sine. Som flotte vindusomramminger, ornamenterte vindskier, utskjæringer med mer. For en økolandsby uten ornamentering ville vært kriminelt!

De nyankomne alpakkaene var fremdeles nokså menneskesky, men også veldig nysgjerrige. Retten til å være omgitt av dyr burde fastslås i barnekonvensjonen. En viktig del av Alexanders visjon for en ny verden.

"A New Kind of World".

Økolandsbyen i Hurdal har tatt mange skritt i riktig retning. Nå gjelder det for resten av landet å følge etter!

Saturday, June 27, 2015

Vandring

På vandring etter den gamle Skrukkelivegen i Hurdal

Old Hurdal Ecovillage

Definitely the most charming house in the village

No doubth the original houses in the village have a more morphological character than the new, rather sterile houses in the new part of the ecovillage. This is a straw bale house.

Another beautiful straw bale house

Den store lommenabolagsboka

En til meg, en til Kulturverks redaksjon og en til Terje Bongard.

Gled dere, denne boka er rå! Når jeg ser de vakre lommenabolagene som pryder sidene, blir jeg på gråten. Dette var min drøm!


Disse lommenabolagene er fulle av alexandrinske mønstre. Derfor er de også fulle av kjærlighet. De bobler over av kjærlighet. Kjærlighet til lommenabolaget, til inngruppa, til hverandre.


Dessverre fikk vi ikke oppleve dette. Men jeg tar med meg mine erfaringer og drømmer videre. Fordi drømmen om lommenabolaget er for fantastisk til å gi slipp på. Noe denne boka er et bevis på.


Det styrker også motivasjonen at Ross Chapin på eget initiativ har skrevet til meg og takket for mitt engasjement.


Terje Bongard sier om det alexandrinske mønster 37, som lommenabolaget har sitt utspring i:


"MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR."


Allerede nå, etter kun å ha bladd litt i boka, ser jeg at dette er en knallinvestering. De inspirerende bildene alene er verdt hvert eneste øre. Anbefaler alle Permalivs lesere om å skaffe seg et eksemplar, og slutte seg til kampen for InnGruppe-Samfunnet.


Kjøp boka her:


WWW.POCKET-NEIGHBORHOODS.NET


Last ned større foto her.


Jeg søkte i e-posten min og fant at jeg fremdeles har Chapin's melding fra 7. juli 2011. Her er den:


"Dear Øyvind,

I read your comment in Orion magazine after Kunstler's article, and followed your link to 'Village Towns'.  … Good work. And related to a book I wrote and work I do as an architect/developer (I've also been inspried by Chris Alexander).  I'll keep an eye on your site.
All the best,
Ross"

Wednesday, June 24, 2015

Hurdal urbane landsby i maskinarkitektur?

Les artikkelen:

Vil bygge dette i sentrum

Hurdal har gode intensjoner om en urban landsby i sentrum, en fin tanke. Hva jeg reagerer på er maskinarkitekturen.De firkantede blokkene med firkantede, skarpskårne vindus-hull uten innramming. Fraktale vindusruter mangler. Alt er ribbet for ornament, som anses som kriminelt. Noe skaleringshierarki finnes ikke. Det hele er iskald modernisme, og står i skarp kontrast til treets varme, som skal være et gjennomgangstema.

Denne blokktankegangen eliminerer enhver mulighet til å skape gode landsbykvaliteter, med plazaer og smale gater. Nettopp hva vi reiser verden rundt for å oppleve. Hvorfor ikke heller bringe disse kvalitetene hjem til oss? Slik at vi slipper all denne reisingen for å kunne smake på det gode liv.

Istedenfor bør man i det videre arbeidet med disse planene se på Village Town - bevegelsen, hvor man foretrekker en langt mer menneskevennlig arkitektur. Kanskje kunne Hurdal få verdens første Village Town!

SIX KEY DESIGN ELEMENTS

The Piscataquis Village Project incorporates Six Key Elements into its design code, resulting in the creation of a town unlike any other in the USA.

1. Small Plazas

2. Really Narrow Streets

3. Attached Buildings

In the Piscataquis Village Project, small plazas are linked together by a network of really narrow streets. The streets are bordered by attached buildings which front directly on, and shelter, the sidewalks. This configuration creates perimeter blocks with interior courtyards.

4. Arcaded Sidewalks

5. Interior Courtyards

6. Car Free

The Village is large enough and dense enough to contain a critical mass of population for an economy – small enough and compact enough to be conveniently walkable, allowing cars to be parked outside of it, around the edge. Simple!


Godt tiltak. Dårlig arkitektur. Spar oss for dette postmodernistiske makkverket!

Et signalbygg kan meget gjerne signalisere helt andre verdier. Hva har dette med Hurdal å gjøre? Anti-biofilia!

Jeg har kontakter til International Society of Biourbanism. Disse har kunnskapen som trengs for å redde Hurdals urbane landsby fra modernismens åk.

Kontakt meg, så kontakter jeg dem, så kontakter de dere.

Please!

Les "SKREIA ER TAPT I MITT HJERTE" hos Kulturverk



Dobbelt støtte

Denne sykkelstangstøtta fikk vi av en 4Her, og som kjent er 4Here hjelpsomme og omtenksomme mennesker. Vi trengte denne støtten, i dobbelt forstand, da støtte er noe vi ikke har fått for mye av. Du vil bli husket!

For meg har denne støttestanga blitt et symbol på hva kjernen i et lommenabolag er. Dette er å støtte hverandre, slik at man ikke faller ut av likevekt, men finner balansen i livet.

De som ikke forstår dette, eller ikke ønsker dette, hører ikke hjemme i et lommenabolag.

En ekte lommebeboer søker hele tiden å øke likevekten i sitt lommenabolag, ved å eliminere og dempe alt som forstyrrer balansen, og å implementere hva som bygger opp under helheten.

Dette er hele poenget med å leve i et lommenabolag!

Les mer:

Tuesday, June 23, 2015

St. Hans-feiring i bakgården

Skreien

Øverskreien eller bare Skreien, bygda over Skreia og nedunder Totenåsen. Det var her jeg vokste opp. Det var i Olteruddalen jeg ble formet, 2/3 til høyre i bildet.

Monday, June 22, 2015

Fra Tallodden til Peder Balke-senteret

I helga gikk søndagsturen (21.juni-15) fra Tallodden til Peder Balke-senteret etter mjøspromenaden på Kapp.

Tallodden er som navnet tilsier en odde med flotte furuer.

Man har etter vandringsleden et fint skue over til Helgøya, landets største innlandsøy

Vandringsleden

Portalen inn til Billerud gård kan jeg styre min begeistring for. Den er visstnok en del av noe som kalles for "skulpturpark Mjøsa".

For egen del fant jeg langt større glede i disse blå blomstene i sørveggen til våningshuset på Billerud, enn i den blå portalen

Kafeen til senteret var en positiv overraskelse, med mange fiffige detaljer i interiøret, som disse to stolene i rødt og blått.

Iskremen fra Kolbotn var knallbra, særlig kirsebærisen var himmelsk.

Fugleburlysekrona var en annen artig sak. Her var i det hele tatt mye å glede seg over. Anbefales!

Sunday, June 21, 2015

Tallodden

I tidligere tider var det kjempefuruene som regjerte ved Mjøsas bredder. Fremdeles finnes rester av forgangen storhet. Her ved Tallodden på Kapp.

Se også: "Norges nest største furu"