Ett år siden GRENDEKLYNGA ble lansert

I dag er det ett år siden jeg lanserte grendeklynga som svaret på bygdenorges utfordringer. Allikevel står det ene kommunestyret etter det andre fram i Oppland Arbeiderblad og lanserer byggefelt med suburbane eneboliger på, som den ultimate drømmen om det gode liv på landet. Det gjør meg meget trist å se at mitt innlegg i KOTE har fått så lite gjennomslag, og at man holder fast på de utdaterte visjonene til Le Corbusier og General Motors fra begynnelsen av det forrige hundreåret.

The cities will be part of the country; I shall live 30 miles from my office in one direction, under a pine tree; my secretary will live 30 miles away from it too, in the other direction, under another pine tree. We shall both have our own car. We shall use up tires, wear out road surfaces and gears, consume oil and gasoline. All of which will necessitate a great deal of work … enough for all. - Le Corbusier, 1935

La det være helt klart, den suburbane eneboligen har særdeles lite med livskvalitet å gjøre, og absolutt ingenting med det gode liv på landet!

Jeg vil repetere fem punkter som beskriver suburbia, av Salingaros:

• People buy into the utopian dream
• But suburban sprawl represents a toxic disconnectedness
• Isolated houses without community
• Great deception: “suburbia celebrates nature” – no, it violates nature
• Replaces nature with dead typologies

Ja, dette er hva kommunepolitikerne på Toten og ellers omkring i Oppland, ja landet som helhet, forbinder med "det gode liv på landet". Selv ett år etter at GRENDEKLYNGA ble lansert i arkitekturmagasinet KOTE!

Jeg vil derfor be alle lesere av denne bloggen om å spre min idè og min artikkel i Magasinet KOTE utover det ganske land. For det er GRENDEKLYNGA som er modellen for framtida og levende bygder!

GRENDEKLYNGA – EN MODELL FOR FRAMTIDA?