Wednesday, January 23, 2019

Den andre Gjøasteinen

Nordliasteinen eller Steinslisteinen var den andre steinen Gjøa på Tjuvåsen kastet etter Hoffkirka, denne gikk for langt, Majersteinen for kort.

Har tenkt å bli flinkere til alltid å ha med kameraet, da det som regel er når man ikke har med kameraet, at de aller beste motivene dukker opp. Dette er et slikt tilfelle, hvor jeg plutselig la merke til hvor godt Nordlia-steinen gjorde seg med nysnø, hvor jeg bråstoppet bilen i busslomma, rullet ned vegkanten og skjøt dette bildet fra hofta, før jeg løp opp igjen for å komme tidsnok til å hente kona, da hun ikke liker å måtte vente.

I tillegg er steinen halvt dekket av kratt om sommeren, så den kommer virkelig bedre til sin rett med litt vinter til.

-Wikimedia.

Under redigeringen av dette fotografiet kom jeg til å tenke på at egentlig går det en akse mellom Nordlia-steinen, Hoff kirke, Majersteinen, Grythengen, Holmstadengen, Olterudelva og Tjuvåsen, hvor Gjøa holdt til. Engene er de brukene som er tettest knyttet til den myteomspunnede Tjuvåsen, da disse to elvebrukene som ligger hånd i hånd etter Olterudelva, som etter min mening burde kalles Tjuvåselva, er så tett sammenvevd med den åskulturen Totenåsens apostel skapte for åsfolket, en kultur jeg i dag er den siste til å verdsette og forstå.

Derfor var engene Mjøslandets høylys, da de var så sterkt knyttet til denne gamle kulturelva fra Mjøslandets tak, Totenåsen. Nå har vi tapt høylysene våre, og med dette har mjøslandskapet mistet sin verdi. Ja, hele Europa har mistet sin viktigste rurale arv. Jeg vet hva jeg snakker om, da jeg har reist med tog både gjennom Toscana og Transylvania, områder som mange mener er Europas siste rurale kjerneland. Og de har rett, da man i disse områdene fremdeles har en intakt rural kultur, noe man ikke lenger finner rundt Mjøsa. Men sann mine ord, selv ikke Transylvania eller Toscana kommer opp mot det gamle Toten, som jeg forsøker å fange de siste lysstråler av med kameralinsa, før de forsvinner. Det gamle Toten var vanvittig, ufattelig, spektakulært! Nå tapt for alltid...


"Særlig mislikte trollfolket lyden av kirkeklokker, og i Hoff kirke, som ligger 12 kilometer unna Tjuvåskampen, var det nesten håpløst å få ei kirkeklokke til å henge i fred. Gjøa passet nemlig på, og kastet store steiner på kirketårnet til det ble ødelagt. Da lånte Hoff kirke kirkeklokke fra ei anna kirke og hengte den opp ute på kirkegården. Slik mistet Gjøa makta over kirketårnet sitt, og Hoff kirke kunne omsider ringe med kirkeklokkene sine. Da ble Gjøa så sint at hun tok tak i en diger kampestein og kylte den avgårde mot kirkeklokken. Men den kom bare halvveis, og landet på jordet på gården Majer i Lensbygda. Majersteinen blir den dag i dag kalket hvit en gang i året, så det skal gå godt med buskapen på gården. Det ene året steinen ikke ble kalket, ble hele buskapen angivelig funnet død på båsen, og skikken ble tatt i bruk igjen. Gjøa ga seg ikke med det, og kastet en ny kampestein mot kirkeklokkene. Denne gangen tok hun i litt for godt, og steinen gikk altfor langt, helt til storjordet på Steinsli. En annen versjon av fortellingen sier at Steinslisteinen egentlig var myntet på Ringsakerkirka, men ikke gikk langt nok."

Relatert


Majersteinen og gravhaugen

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...